Menu

Norske utfordringer og ferdigheter

Posted on August 21, 2017

"Norske verdier" blir vi ikke enige om hva er. Langt mer interessant er det å se på særegent norske UTFORDRINGER og FERDIGHETER.

Landet vårt ligger langt mot nord.  Det er ualminnelig mørkt og kaldt halve året og like ualminnelig lyst, men ikke nødvendigvis særlig varmt i den andre halvdelen.  Det har en lang-strakt og værhard kyst og et innland med mange fjell, vidstrakte skoger og endeløse myrer.  Men fint lite dyrkbar mark - faktisk så lite som bare 2,2% av landarealet.  

 

KAMP MED NATUR FOR Å OVERLEVE

For 95% av befolkningen dannet dette rammen for livet like fram til for drøyt et århundre siden.  Adel fantes det ikke materielt grunnlag for.  Heller ikke byer av noen størrelse.  Og diktere og akademikere søkte til Kongens by København.  Norge var et fattig og karrig land hvor de aller, aller fleste kjempet med naturen for å skaffe seg det nødvendigste for å overleve - med jordbruk, skogsdrift og fiske.  Naturen var en mektig motpol - med flom og uvær som kunne ta avlingen, skogsdrift som var smått stell så lenge tømmerhogst skjedde med øks og transporten med hest og slede og fløting på elvene, og fiske var farlig ferd på stormfullt hav som man aldri kunne vite om ga storfangst eller skitt fiske.

 

FERDIGHETER SOM FUNGERER I PRAKSIS

Uansett var det en kamp hvor det trengtes ferdigheter som fungerte i praksis i møte med naturkreftene.  Penger, rikdom eller akademisk utdannelse - som det uansett fantes lite av -  berget deg ikke i snøstormen over fjellovergangene, i den bitende kulda i innlandsskogene eller i havsnød på vei mot Lofotfiske.  Der stilte fattig og rik likt overfor utfordringene i å kle seg godt, kunne ta seg fram i en røff natur og framskaffe nødvendig mat og drikke.  Valgte man dårlige løsninger, gikk det som med Robert Scott i konkurransen med Roald Amundsen: hester og traktorer fungerte ikke i praksis mot hundesleder og skiløpere, og det endte i døden selv om han hadde hele det britiske imperiet i ryggen.


HELT ANNERLEDES IDAG? 

Dette umiddelbare og direkte forholdet mellom mennesker og natur endret seg raskt etter at industrialiseringen av Norge kom for alvor fra 1905 og utover.  Det var da fossekraften ble til energi for kraftslukende industri på Rjukan og i trange vestlandsfjorder, jernbanene nådde fram over fjellovergangene fra øst til vest og sør til nord - og hvor flyttestrømmen fra landet til de nye industristedene og byene virkelig skjøt fart.  Denne prosessen aksellererte ytter-ligere med gjenoppbyggingen etter krigen og med oljeeventyret som slo inn fra 1970-tallet og utover - og det har ledet til at idag bor om lag 80% av befolkningen i Norge som i andre land i byer og har en moderne livsstil med langt større avstand til natur enn våre forfedre.


NATURFØLELSEN SITTER IGJEN 

Og likevel er det mye i naturnærheten som sitter igjen.  Om nordmenn ikke er født med ski på beina, så er norske foreldre opptatt av at de skal lære ferdigheten å stå på ski.  I Norge er det aldri langt inn i skogen, opp på fjellet eller ut på havet - og selv om disse mulighetene ikke brukes like flittig som før, så er det å gå ut på tur noe som blir sett på som bra for kropp og sinn.  Og det gjelder ikke bare i godvær.  ”Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær” er et kjent munnhell, og nordmenn er opptatt av å mestre naturen også når den viser seg fra vrangsiden.  Dessuten drar vi på hytta.  Også her har standarden endret seg - fra hyttene på Sjusjøen fra 1950- og 60-tallet som ble bygd på dugnad og ofte var uten hverken veiforbind-else eller innlagt strøm og vann - til dagens leiligheter ved skiheisene på Hafjell med alle moderne fasiliteter innlagt.  Men - tross alt - den er fortsatt der, denne iveren etter å komme ut i naturen.

 

OSS MODERNE NORDMENN OG NATUREN

I forhold til natur har den moderne nordmann på den ene siden med seg arven fra våre forfedre som kjempet en daglig kamp på liv og død med naturens luner.  På den andre siden har vi en ganske annerledes livssituasjon preget av i all hovedsak menneskeskapte omgiv-elser.  I den sammenheng får naturen delvis en ny betydning.


NATURUTOPIEN.  Bylivet preges av mange mennesker og mye trafikk, travelhet, stress og mas.  I naturen kan vi oppleve fraværet av alt dette - stillheten ved et blikkstille skogstjern om kvelden, uendeligheten i utsikten fra en fjelltopp, friskheten og frihetsopplevelsen ved en seiltur i god vind.  Vi søker mot naturen for ”å få fred”, slappe av, fylle opp batteriene. 


NATURMYSTIKKEN.  Men naturen har også andre dimensjoner.  Tenk på Theodor Kittelsens bilder av nøkken som skimtes i tåken over skogstjernet.  Tenk på ”Skriket” av Edvard Munch.  Naturen er ikke bare naturen utenfor oss, men også vår indre natur - som kommer fram i blikket som ser.  Skumringstimen er et fenomen fra det gamle bondesamfunnet.  Det var timen hvor det var for mørkt til å arbeide, men ennå for lyst til å tenne lyst.  Da satt man i tussmørket, så ut på konturene der ute mens tanker, bilder, fantasier og inntrykk kom og gikk.  Og hva så man i tussmørket annet enn tusser og troll, huldre og underjordiske.  Kontur-ene i det ytre blandet seg med fantasi og undring i det indre.  Og gjennom det ble samspillet mellom indre og ytre natur til en refleksjon over livet og sammenhengene vi lever i.


PRAKSISTILNÆRMINGEN.  Men det viktigste også vi som moderne nordmenn kan ha med oss, er praksistilnærmingen.  Hva fungerer i praksis?  Ikke ut fra tro, meninger eller teorier, men ut fra praktisk erfaring.  Foreningen OpSail - som er dedikert til seileopplæring og å fremme forståelse mellom nasjoner - forklarte en gang hvorfor man fortsatt kan bruke seil-skuter til å lære opp gutter som skal arbeide til sjøss på store tankskip.  Jo, på en seilskute ser du umiddelbart konsekvensene av dine egne og mannskapets handlinger.  Gjør du det rette, fanger vinden seilene slik den skal.  Gjør du eller andre i mannskapet feil, så fungerer det ikke.  Det er i det direkte møtet med naturen du ser hva som fungerer i praksis.  Og det er denne praksistilnærmingen som i neste omgang kan overføres til møtet med andre typer utfordringer.