Menu

Ble Vigdis Hjorth voldtatt av sin far?

Posted on August 16, 2017

Hvis ja, er romanen ”Arv og miljø” en incestsak for rettssalen. Hvis nei, har den øvrige familien Hjorth all grunn til å føle seg krenket.

 

Dette er kjernen i den aktuelle diskusjonen om søstrene Hjorths romaner om sin egen familie: Er det OK for en forfatter å framsette grove anklager mot lett gjenkjennelige personer om kriminelle overgrep uten dokumentasjon - så lenge forfatteren gjør det i romanform med oppdiktede personnavn? 


ER ALLE BESKYLDNINGER OK I EN ROMAN?

Ja, sier Vigdis Hjorth.  Hun finner det meningsløst å spørre om incestanklagen er sann eller ikke.  Hun har skrevet en roman.  Om hun ville skrive om seg selv, hadde hun kalt hoved-personen Vigdis og ikke Bergljot.  En stor del av det litterære Norge har ilt til i hennes for-svar.  Selvsagt trekker forfattere mer eller mindre direkte på egne erfaringer i det de skriver.  Selvsagt må enhver ha rett til å fortelle ”sin egen historie”.  Dette handler om forfatteres ytringsfrihet må vite!  Og ifølge enkelte blir det nærmest Se-og-Hør-journalistikk og dyne-løfting å gå forholdet mellom fiksjon og fakta i romaner nærmere etter i sømmene.

 

Nei, sier lillesøsteren Helga Hjorth.  Da storesøsterens ”Arv og miljø” kom ut ifjor, ble hun sjokkert over å se at alt stemte med familien Hjorth - både personkonstellasjonen (en bror, tre søstre), handlingsforløpet (mors sykdom, fars ulykke, død, begravelse, arvekonfliktene) og tilogmed direkte gjengivelse av eposter og brev.  Her var alt brettet ut for offentligheten i en roman med over 100.000 i opplag.  Hun tvilte på at incestanklagene mot faren var sanne.  Hun kjente seg slett ikke igjen i Vigdis’ versjon av Hjortfamiliens historie og følte på egne og familiens vegne behov for å komme med sin versjon i en motroman.  Og hun mener forfattere har et etisk, moralsk og menneskelig hensyn å ta også til dem som brukes som levende modeller for romaner.

 

INCESTOFFERETS BESVÆRLIGE LIV

Lesningen av de to romanene blir vidt forskjellig avhengig av om man tror på at Vigdis Hjorth ble voldtatt av sin far i barndommen eller ikke.  Da ”Arv og miljø” kom ut i 2016, tok man beretningen på face value og leste den som et incestoffers besværlige liv.  Med en familie som ikke en gang vil lytte til hennes historie og benekter alt.  Med foreldre som rigger til arveoppgjøret slik at ingen gamle synder skal komme fram.  Og hennes egen kamp med skammen, bruddet med familien og kampen hun oppildnes til for å bli hørt og få sin rett.  Og med bakgrunn i hva vi hører om omkring incestofres vansker med å stå fram, ville det nærmest være hjerteløst å stille spørsmålstegn ved incestofret Bergljots historie i denne romanen.  Mon tro om ikke dette bidro vesentlig til mottakelsen romanen fikk.

 

REGISSØREN SOM FÅR ALT TIL Å STEMME

Lesningen av ”Arv og miljø” blir helt annerledes om man - som lillesøsteren Helga - betviler eller avviser helt at Vigdis er blitt voldtatt av faren i barndommen.  Da blir ”Arv og miljø” til historien om hvordan jeg-fortelleren Bergljot bl.a. gjennom psykoanalyse arbeider seg fram til en tro på at hun må ha blitt utsatt for voldtekter i 5 - 7-årsalderen hvor hun levde og reiste en del alene med far.  Og hvordan hun videre i livet fortolker både sine egne og den øvrige familiens adferd i lys av dette.  Hun former seg nærmest en livsidentitet som incestofferet og er siden ganske urokkelig forankret i den.

 

Tilsvarende påvirkes også lesningen av ”Fri vilje” av om man tror på voldtektsanklagene eller ikke.  Tror man på dem, er det mulig å se Helga Hjorths bok som en ”hevnbok” fra en familie som benekter farens overgrep mot eldstedatteren og som har mobilisert til å skrive en hel roman for å motbevise det.  Betviler eller avviser man incestanklagen blir det en inngang til å se splittelsen i Vigdis Hjorths roman - mellom forfatterintensjonen om å vekke sympati for det stakkars incestofferet og underteksten om hvordan en person kan regissere sitt liv ut fra projeksjon (de andre er de fæle) og narsissisme (jeg fortjener oppreisning).

 

ARV OG MILJØ versus FRI VILJE

Den viktigste kontrasten mellom de to søstrenes romaner kommer fram i titlene.  I Vigdis’ roman er menneskers liv formet av ”Arv og miljø” - vi inviteres til å tro at jeg-fortellerens incestopplevelser har formet henne for livet og at dette - i tillegg til et stort alkoholkonsum -  har preget hennes forhold både til seg selv og sine omgivelser.  Hos Helga er menneskers liv formet også av ”Fri vilje” som gir oss et eget ansvar for konsekvensene av våre gjerninger.